Vil du begynne i korps?

Korps er en annerledes lagaktivitet der barna skaper noe sammen uten å være i konkurranse. I stedet er de positivt avhengige av hverandre for å få til gode resultater. Det er heller ingen reservebenk, men alle er med hele tiden. Dette gir en trygg og omsorgsfull sosial ramme, og en velfortjent stolthet når man sammen tryller fram vakkert samspill på en konsert! Musikk er fest, og det er en god egenskap å kunne spille for å få andre i godt humør. Mange fortsetter å spille resten av livet, enten det er i voksenkorps, i band, eller til mer innvortes bruk. 

Her har vi samlet en del spørsmål og svar om hvordan korpslivet er, for barna som spiller og for foreldrene deres. Vil du begynne eller har spørsmål, kontakt oss på post@ulrikenjanitsjar.no eller på telefon 93411840 til Gry Sjøholt.


Slik er korpslivet for barna

Spiller alle i samme korps?

I korps kan du spille til og med det året du fyller 19 år.
I skolekorps kan man spille til og med det året man fyller 19 år.

Det første året går man i aspirantkorpset sammen med andre nybegynnere. Der lærer man rytmer, noter og samspill med Pernille, som dirigerer aspirantkorpset. Fra andre år og 2-3 år spiller man i mellomkorpset, med Sissel som dirigent. Der blir musikken og samspillet mer avansert, og noen av mellomkorpsets tidløse slagere er Born to be wildBeat it, og I love rock and roll. I hovedkorpset heter dirigenten Arild, og de spiller ganske flotte og avanserte stykker. I NM2021 kom hovedkorpset på tredjeplass i 1. divisjon, og er altså helt i Norgestoppen! I hovedkorpset kan man spille til og med det året man fyller 19.

Når og hvor øver korpset?

Mellomkorpset øver mandager 17:30-19:00 på Slettebakken skole, og vi forsøker å organisere det slik at aspirantkorpset øver samme tid og sted så de de har felles pauser og blir godt kjent. Hovedkorpset øver også mandager på Slettebakken skole, men øvelsen varer litt lenger, fra 17:30 til 20:00. En gang i uka har også hver musikant en enetime på sitt instrument med en dyktig instruktør. En slik enetime varer en halvtime og er rundt om på de forskjellige skolene – vi forsøker å finne gode praktiske løsninger for den enkelte.

Er det sosiale miljøet i korpset trygt og godt?

De store musikantene er forbilder for de mindre.
De eldre musikantene er forbilder for de yngre.

Ulriken Janitsjar har kanskje landets beste sosiale miljø! Alle kjenner alle. I pausene og på seminarer og turer leker barna på tvers av alle aldersgrupper og er svært flinke til å se og ta vare på hverandre. Målet vårt er at barna trives, både mens de spiller og i pausene. I aspirantkorps og mellomkorps organiserer vi lek i pausene slik at barna blir trygge på hverandre og de voksne. På seminarer er det organisert underholdning i noen pauser og om kveldene, for eksempel at de forskjellige instrumentgruppene lager underholdning for hverandre. Det er flott å høre elleveåringen komme hjem fra seminar og si «Jeg har fått en ny bestevenn, og hun er russ!» Det gir et utrolig fint samhold å skape noe sammen, og i korps er alle stemmer viktige slik at respekt og avhengighet går begge veier – de yngre ser opp til de eldre og de eldre støtter og løfter fram de yngre.

Når begynner man i korps?

Det vanligste er å begynne mens man går i 3. eller 4. klasse. Dirigentene eller noen andre fra korpset er rundt på de fire skolene vi tilhører og deler ut informasjon tidlig på høsten, og man begynner i aspirantkorpset med Pernille. Det enkleste er å begynne på høsten sammen med alle andre, men det er også mulig å begynne til andre tider, bare ta kontakt. Hvert år får vi også nye musikanter som er eldre, og de er velkomne både om de har spilt et instrument på egenhånd eller aldri har spilt et instrument før. Eldre musikanter lærer ofte litt raskere, så da tilpasser vi et opplegg der de raskere beveger seg oppover i korpsene slik at de raskest mulig spiller med jevnaldrende.

Kan man velge hvilket instrument man vil spille?

Trommeslager.
Ikke alle kan spille trommer.

Musikantene får i stor grad velge selv hvilket instrument de vil spille, men samtidig blir det kjedelig i korpset om alle for eksempel spiller trommer eller fløyte. Dirigentene har derfor ofte noen tanker om hva de ønsker mer av. Det er også enklere å begynne på små instrumenter enn de største. Det vanligste er at aspiranter begynner på kornett (en litt kortere trompet), klarinett, fløyte, trommer, og noen ganger saksofon. Etter hvert som de blir større kan de gå videre fra kornett til de større messinginstrumentene som horn, trombone, eufonium/baryton og tuba. Fra klarinett er veien kort til saksofon, bassklarinett, og kanskje obo når man er større. Avhengig av hvordan musikantens utvikling og interesser og korpsets behov vil dirigentene noen ganger foreslå at man tester andre instrumenter, men det er alltid opp til musikanten selv å velge. Man kan også teste et annet instrument noen måneder og se om det er gøy, og heller gå tilbake igjen om det ikke passer.

Må man kunne noter?

Man trenger ingen forkunnskaper for å begynne i korps. Noter lærer man underveis, fra enkle noter og rytmer til å begynne med til mer avansert når man blir eldre. Barn er utrolig gode til å lære mens de gjør ting, spesielt i grupper, så det er ingen teoritimer der man sitter med papir og blyant og hører på en underviser. I stedet lærer man mens man spiller.

Er det mye marsjering?

Instrumentet er pyntet til 17. mai.
Ingen fest på 17. mai uten korps!

De fleste forbinder korps med 17. mai og marsjering i tog, men det er en svært liten del av korpshverdagen. Selv om det er gøy å lage fest på nasjonaldagen, er det ofte artigere å spille mer underholdende og symfoniske stykker innendørs der detaljer kommer fram og publikum er tettere på. Ulriken Janitsjar kan karakteriseres som et typisk innekorps (og det gjelder av en eller annen grunn de fleste korpsene i Bergen).

Hvordan lærer man teknikken på instrumentet sitt?

I tillegg til fellesøvingene har hver musikant hver uke en halvtimes enetime med en spillelærer på sitt instrument. Vi er heldige som holder til i Bergen, hvor det er mange utrolig flinke studenter på Griegakademiet og et rikt profesjonelt musikkliv ellers. Mange av instruktørene våre er i gang med eller er ferdig med en musikkutdanning og er svært flinke. På enetimene ser instruktøren hva akkurat du trenger og pakker gode øvelser inn blant fine solostykker eller duetter man spiller sammen med instruktøren.


Slik er korpslivet for de voksne

Må man kjøpe instrumentene selv?

Voksne hjelper til.
Mange ivrige voksne er flinke til å hjelpe til.

Nei, korpset har instrumenter til alle som man får låne så lenge man er medlem. Etter hvert som man blir eldre og flinkere får musikantene låne bedre og dyrere instrumenter. Fordelen med at korpset eier instrumentene er også at det er enklere å forsøke et annet instrument en periode.

Hva koster det å være medlem?

Medlemskontingenten er for tiden 1300 kroner per halvår per musikant. I aspirantkorpset betaler man halv pris. Til sammenligning koster instrumentopplæring i kulturskolen i Bergen mer enn dobbelt så mye, og der man får en halvtimes opplæring på instrument i uka, som i korpset, men ikke noe samspill. Når vi reiser bort på seminar eller tur er det ofte en subsidiert egenandel. Har du anstrengt økonomi så tar du kontakt og vi finner en løsning – i full fortrolighet selvfølgelig.

Trenger jeg som forelder å kunne noter eller spille et instrument?

Nei, barna lærer alt de trenger å kunne gjennom samspill og enetimer. Men skulle det være slik at du spiller et instrument kan det være artig å være med innimellom.

Er det mye kjøring?

Instrumentene er ofte litt store, spesielt for de minste musikantene, så noe kjøring må man regne med. Samtidig er det god kultur for samkjøring, og øvingslokalene er på Slettebakken skole, rett ved bybane og buss. Det er også en fordel at fellesøvingene er samtidig på samme sted, slik at kabalen blir enklere om man har søsken som spiller i de forskjellige korpsene. Når vi reiser på seminar eller tur legger vi vekt på at man kan komme seg dit med f.eks. tog slik at det blir lite belastning på foreldrene.

Hvor mye dugnad er det?

Som forelder forventes man å stille opp et par ganger i året på fellesøvingene for å lage klar frukt til pausemat og ellers hjelpe til. Det oppleves som trivelig og meningsfullt, og man blir kjent med alle musikantene barna ellers tilbringer tid med, og med de andre voksne. I tillegg arrangerer korpset et loppemarked, som regel i september og i gode år også på våren. Da forventes det at man er med fredag til søndag, og kanskje en kveld eller to i forkant. Utover det skjer dugnader mer sporadisk om det skulle dukke opp en inntektsmulighet, kanskje en kveld eller to i året, og det pleier å være lett å få frivillige til å stille opp. På enkelte dugnader kan de eldste musikantene også hjelpe til.

Hvordan får korpset penger til å drive aktivitetene?

Den viktigste inntektskilden til korpset er støtteordninger fra det offentlige og privat næringsliv til frivillig organisasjoner. Nest viktigst er loppemarkedet, deretter kontingenten.

Hvordan er et typisk korpsår?

Korpsåret følger skoleåret. Som regel begynner vi en av de aller første helgene etter skolestart med et reis-bort seminar for å komme raskt i gang med det sosiale og det musikalske. Høsten 2023 skal vi til Osterøy, hovedkorpset fra fredag til søndag og mellomkorps og aspiranter fra lørdag-søndag. I september er det loppemarked en helg og i oktober en konsert sammen med et annet korps. Litt seinere på høsten skal alle korpsene våre delta i Fanafestivalen, en konkurranse på Nesttun. I forkant av det blir det et helgeseminar i Bergen med korpsfest for alle nivå. I desember arrangerer vi julekonsert der vi også får høre hvor flinke årets aspiranter har blitt! Vi begynner nyåret med et reis-bort seminar i januar for å styrke det sosiale. I mars er det ofte en korpskonkurranse i Hordaland. Før nasjonaldagen tar vi noen av øvelsene utendørs og trener på marsjer og marsjering, spesielt med tanke på å få med de yngre. I juni er det Norgesmesterskap for hovedkorpset, som ofte innebærer en tur til Larvik, av og til med mellomkorpset også.

(Alle foto: Lucius Bader.)